Vær utålmodig, menneske…
Irritasjonsmomenter er utrolig irriterende. De klør like mye som flåtten. Men det mest irriterende er det at jeg lar meg irritere. Uansatt hvor mange ganger jeg forbanner meg på at jeg ikke skal la meg irritere,blir jeg irritert på meg selv fordi jeg ikke klarer å la være.
![[del.icio.us]](http://images.del.icio.us/static/img/delicious.small.gif){kind=small}
Det er flertall på Stortinget for å utrede høyhastighetsbane her i landet. Utredningen vil gi svar på om høyhastighetsbane er samfunnsøkonomisk lønnsomt – og den skal være ferdig før neste Nasjonal Transportplan skal utarbeides i 2013.
Med høyhastighetsbane mellom Kristiansand og Oslo vil reisetiden bli en time og 45 minutter. Mellom hovedstaden og Bergen to timer og 25 minutter. Mange forretningsfolk svarer i undersøkelser at de vil gå over fra fly til tog om reisetiden reduseres tilstrekkelig. Med mer gods over fra vei til bane, kan tungtransporten på veiene reduseres betydelig. I Sverige er nettopp økt godstransport et viktig argument for høyhastighetsbane.
Usikkerheten ved høyhastighetsbane dreier seg om både finansiering og lønnsomhet. Foreløpige overslag viser at utbyggingen vil koste 120-150 milliarder kroner. Høyhastighetstog vil ikke bare bli revolusjonerende for persontransporten. Med mer gods over fra vei til bane, kan tungtransporten på veiene reduseres betydelig. I Sverige er nettopp økt godstransport et viktig argument for høyhastighetsbane.
Som et av verdens rikeste land har Norge uansett muligheter til å realisere høyhastighetsbane. Utredningen stortingsflertallet ønsker, vil gi svar på mange uavklarte spørsmål. Ikke minst hvilke strekninger det kan være regningssvarende å bygge ut.
Det er positivt at stortingsflertallet tenker nytt og utradisjonelt og viser vilje til å satse. Klimakrisen har bidratt til å rette fokus mot mer miljøvennlige transportalternativer. Mindre trafikk på veiene og i luften vil redusere utslipp av klimaskadelige gasser. Miljøgevinsten er åpenbar.
Forskjellen mellom internasjonal solidaritet eller å være oss selv nok er også en helt sentral forskjell mellom den rødgrønne og en blå regjering. Som sosialdemokrater har vi alltid vært opptatt av at selv om vi er et lite land, må vi ta ansvar også internasjonalt. Drømmen om frihet, likhet og solidaritet stanser ikke ved landegrensene. Vi har tradisjoner forinternasjonalt engasjement. Det er en av de mest verdifulle tradisjoner vi har. Derfor står vi i spissen for å styrke dette engasjementet. Ikke minst gjelder det innen utviklingsområdet. I 2009 når vi endelig målet om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand. Det er en viktig milepæl.
Høyresiden har et annet utgangspunkt. Både Høyre og Fremskrittspartiet kutter dramatisk i bistandsbudsjettet i sine alternative budsjetter. FrP ønsker å ”begrense statlig bistand”, og så lenge det ikke er mulig, vil de kanalisere bistanden ”til landene som arbeider aktivt for å åpnefor frihandel, oppheve prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter”(handlingsprogrammet).
Fremskrittspartiet vil svekke FN:
”Si meg, hva har FN egentlig gjort for verdensfreden? Det konsekvente FN-sporet har snarere ofte fungert som et ødeleggende organ for verdensfreden. Korrupsjon og skandaler til tross, venstresiden fortsetter å pøse på med mer ukritisk støtte” Siv Jensen til Fremskrittspartiets landsstyre (Aftenposten 01.03.07)
Fremskrittspartiet kutter 60 prosent av all norsk støtte til FN i sitt alternative statsbudsjett.Siden 1945 har FN fått æren for å ha meglet frem fredelige løsninger på hele 172 regionale konflikter. Eksempler på dette er krigen mellom Iran og Irak, Sovjets tilbaketrekking fra Afghanistan, og borgerkrigen i El Salvador. FN har hjulpet frem frie og demokratiske valg i over 45 land, blant annet i Kambodsja, Namibia, Nicaragua og Øst-Timor. Mer enn 30 millioner mennesker har fått hjelp av FNs høykommisær for flyktninger.
Fremskrittspartiets hovedargument mot bistand er at bistand ikke virker – men kun går til korrupsjon og støtte til diktaturregimer. Vi skal alltid arbeide for å gjøre bistanden bedre.
Men bildet Fremskrittspartiet forsøker å tegne, er feil. Internasjonale beregninger viser for eksempel at Afrika ville vært 25 prosent fattigere uten bistand (st.melding 13 (2008-2009). Vi
har mange eksempler på at bistand virker. Her er noen av dem:
• I den lange kampen mot apartheid i Sør-Afrika bidro Norge med nærmere to milliarder
kr i den sivile politiske kampen. Den ble kronet med hell
• Botswana var ett av verdens fattigste land da det i 1968 ble norsk samarbeidsland. I
dag mottar ikke landet lenger bistand fordi den samlede innsats har løftet landet ut av
fattigdommen.
• Tanzania hører vi ikke lenger noe om fordi det er blitt så vellykket på mange måter. I
mer enn ti år har den økonomiske veksten ligget mellom 5 og 7 prosent. Det er stor
framgang i landet og folk i Afrika snakker om Tanzania som det neste landet på
kontinentet som tar skrittet ut av den store fattigdommen.
• I Zambia brukte Norge seks millioner kroner på å hjelpe myndighetene med å
erstatte de gamle urettferdige skatteavtalene med den internasjonale
kobberindustrien. Dette har resultert i 6 milliarder flere kroner inn til statskassa hvert
år.
Det er helt riktig å stille strenge krav og kontrollere at bistanden kommer fram. Vi må unngå at norsk bistand går til dårlige prosjekter eller korrupsjon. Men Fremskrittspartiet foreslår
også i sitt alternative budsjett å kutte 600 millioner kroner av pengene som brukes til å administrere bistanden. Da blir kontrollen dårligere – ikke bedre.
FrP-kutt til bistandsformål i alternativt budsjett 2009:
Fremskrittspartiet kutter 10,9 milliarder i Utenriksdepartementets budsjett for 2009. Det aller meste tar de fra bistand. Her er mange av de viktige kuttene:
Bistanden til Afrika -2,4 milliarder (Kutt på 85 %)
Bistanden til Asia( unntatt Afghanistan) – 457 millioner (Kutt på 85 %)
Bistanden til Midtøsten -425 millioner (Kutt på 85 %)
Bistand til Latin Amerika -209 millioner (Kutt på 85 %)
Sivilt samfunn og demokratiutvikling -582 millioner (Kutt på 33 %)
Fred, Forsoning og demokrati – 391 millioner (Kutt på 20 %)
Fred og forsoning -192 millioner ( Kutt på 25 %)
Balkan -143 millioner (Kutt på 25 %)
Utvikling og nedrustning -18 millioner (Kutt på 25 %)
Miljø og bærekraftig utvikling -449 millioner (Kutt på 25 %)
Klima og skogsatsingen -368 millioner (Kutt på 25 %)
FN – 2,4 milliarder (Kutt på 60 %)
UNDP -645 millioner (Kutt på 75 %)
UNFPA -249 millioner (Kutt på 75 %)
UNRWA -75 millioner (Kutt på 50 %)
Tilleggsmidler via FN-systemet -1,2 milliarder (Kutt på 85 %)
Bidrag til andre FN-organisasjoner -126 millioner (Kutt på 75 %)
Internasjonal landbruksforskning -66 millioner (Kutt på 75 %)
Multilaterale finansinstitusjoner – 1,7 milliarder (Kutt på 83 %)
Verdensbanken -662 millioner (Kutt på 81 %)
Regionale banker og fond -648 millioner (Kutt på 85 %)
Viktige bistandsprosjekter:
I India dør hvert år over 2 millioner barn. Hundre tusen kvinner dør i forbindelse med fødsel.
I to år har Norge derfor i delstaten Rajastan samarbeidet med helsemyndighetene om et prosjekt for å få vordende mødre på
helseklinikk i stedet for at de føder hjemme.Antallet som velger trygg fødsel på klinikk har gått opp fra svært få og til godt over halvparten. 5,5 millioner fattige kvinner fikk i 2008 glede av dette programmet. I samarbeidet med India er målet å redde en halv million barn i året gjennom bedre helsetjenester og vaksinasjon. Når Fremskrittspartiet reduserer bistanden til Asia med 85% i sitt alternative budsjett, er sjansen svært stor for at dette og liknende viktige prosjekter vil miste støtte.
I perioden 1950 – 1965 gikk 31 aviser inn. Denne avisdøden anså myndighetene som så alvorlig at man nedsatte en komite for å vurdere mulige tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse. På bakgrunn av komiteens innstilling opprettet myndighetene pressestøtten i 1969.
Støtten er innrettet mot aviser i en svak posisjon på annonsemarkedet, og lokalaviser med lavt opplag. Aviser som VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv eller andre store regionaviser og sterke lokalaviser, får ingen støtte. Det gjør derimot Bergensavisen, Rogalands Avis, Tromsø og andre aviser med en større konkurrent der de kommer ut. Også aviser som Nationen, Vårt Land og Klassekampen, som har abonnenter over hele landet og derfor intet lokalt annonsemarked, får støtte. Det samme gjør mange små lokalaviser landet rundt.
Begrunnelsen for at avisene skal ha støtte, når det finnes så mange mediekanaler finner man i det som kalles avisenes samfunnsoppdrag. Det offentlige dagspresseutalget fra 1999 sier det slik [NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte]:
”[Avisene] skal […] dekke viktige oppgaver i samfunnet. Oppfatningene om avisenes samfunnsrolle påvirker ikke bare journalister, eiere og mediepolitikere, de er også viktige for publikum. Publikum forventer at avisen skal være “deres” avis, informere om viktige hendelser og overvåke makthavere på vegne av leserne.”
Til tross for mediemangfoldet er det bare avisene som fullt ut fyller denne rollen, gjennom nyhetsdekning, kommentarer, debatter og leserinnlegg – lokalt, regionalt og nasjonalt.
Hvorfor er det slik at noen aviser må ha støtte for å klare seg? Vil ikke leserne ha dem? Svaret ligger i annonsemarkedet. Det er to inntektskilder som finansierer avisredaksjoner:
Annonser og abonnement/løssalg.
Annonseinntektene er avgjørende for økonomien. Dersom en avis er mindre enn konkurrenten eller ikke har stor hustandsdekning noe sted, får den ikke tilstrekkelig med annonser. En avis kan derfor ha en markedsposisjon som i andre bransjer ville sikret en komfortabel økonomi, men som i annonsemarkedet ikke gir nok inntekter.
Jeg er ny debattant på Origo.no. Det er en selsom opplevelse. Jeg trodde det ville være et sted der vi kunne diskutere aktuelle temaer, men det var det ikke. I stedet er det sted der beskyldningene sitter løst, og krangelen florerer. I hvert fall i noen av de sonene jeg er medlem av.
Det virker som om folk tar helt av når de kan skjule seg back et nick. Det er mangel på vanlig folkeskikk og god omgangstone. Jeg vet neimen ikke hva jeg skal mene om sånne mennesker. 
Do not believe in anything simply because you have heard it. Do not believe in anything simply because it is spoken and rumored by many. Do not believe in anything simply because it is found written in your religious books. Do not believe in anything merely on the authority of your teachers and elders. Do not believe in traditions because they have been handed down for many generations. But after observation and analysis, when you find that anything agrees with reason and is conducive to the good and benefit of one and all, then accept it and live up to it.
Buddha
Hvordan kan noen være sekulær kristen, sekulær jøde og sekulær muslim? Sekulær betyr i hovedsak verdslig, mao noe som ikke har med religion å gjøre.
Det er natt, og det er stille.
I husene rundt meg er vinduene mørke.
De fleste sover.
Bare av og til høres lyden av en bil på veien.
Vi hører ingen skudd.
Vi ser ikke bomber falle.
Det er ikke våre barn
som skriker i redsel og smerte.
Det er ikke vi som holder
sultende barn i armene
og vet at heller ikke i morgen
kan vi gi dem mat.
Det er ikke vi som må se dem dø.
Det er ikke vi som blir tråkket på
fordi vi kommer fra en annen kultur
eller har en annen hudfarge.
Det er ikke vi som må flykte
fordi vi tror på frihet og rettferdighet.
De siste dagenes uttalelser fra Siv Jensen viser at hun enten er kunnskapsløs eller islamofob.
Jeg heller til det siste etter å ha hørt henne i Politisk kvarter på P2 her forleden. Der listet hun opp en rekke eksempler som etter hennes mening fører til islamisering av Norge. Det meste hadde selvfølgelig med religiøs praksis å gjøre.
Jeg har derfor satt opp en liten, forenklet oversikt over de mest sentrale områdene innenfor de tre religionene slik jeg ser dem:
Opphav
Alle tre religioner regner Abraham som sin stamfar.Jøder og kristne gjennom Isak, og muslimer gjennom Ismael som Abraham skal ha fått med trellkvinnen Hagar.
OBS:Abraham er en mytisk figur, så stamfaren er med andre ord en mann som med all sannsynlighet ikke har levd.
Bønn.
Bønnen spiller en stor rolle i alle tre religioner. Islam har sine fem rituelle bønner i døgnet.
Jødedom har tre daglige bønner.
Katolske kristne har tidebønner døgnet rundt, men i praksis er det nok bare i klostre og enkelte kirker at de nattlige bønnetider overholdes systematisk.
Høytider
Kristne og jøder feirer påske (pesach).
Jødene til minne om utgangen fra Egypt som er beskrevet i Andre Mosebok. Kristne feirer påske til minne om Jesu lidelseshistorie, død og oppstandelse.
I begge disse religioner spiller påskelammet en stor rolle: I Egypt fortelles det at hver jødisk husstand slaktet et lam, spiste kjøttet og smurte blodet på dørstolpene. Da Jahves blodtørstige dødsengel gikk gjennom landet og drepte alle førstefødte egyptere, gikk engelen forbi de hus som var stenket med blod fra et lam, så påskelammet døde i stedet for de førstefødte jødiske guttene. Den ukelange vårfesten pesach feires i måneden nisan (mars/april), til minne om befrielsen fra Egypt. Pesach betyr å "gå forbi", med henblikk på engelen som gikk forbi og sparte de jødiske guttebarn.
Første gang vi ser den stedfortredende offerlam-metaforen, er imidlertid da Abraham ble pålagt av Jahve å ofre sin sønn Isak/Ismael. Det sto en vær beleilig plassert ved offerbålet da Jahve grep inn og avverget barnebrenningen. (En sentral myte i GT)
I kristendommen blir påskelamsmetaforen overført til Jesus som i følge Bibelen døde og sto opp for å sone våre synder.
Agnus Dei – Guds lam – er en sentral del i den kristne messe og i nattverden.
OBS: Fortellingen om Israelsfolkets befrielse fra Egypt er nok fasinerende lesning, men det er ingen historiske data som underbygger sannhesgehalten. Vi kan trygt gå ut fra at disse jødiske nøkkelfortellingene er mytiske fortellinger. Det skulle være unødvendig å tilføye at det ikke finnes historiske bevis for Jesu oppstandelse.
Mat-lover
Både jøder og muslimer har restriksjoner når det gjelder hvilke dyr som de kan spise.
Halal, (islam) og kosher (jødedom)
Svinekjøtt er forbudt i begge religioner.
Slakting skal foregå etter bestemte ritualer.
Forskjellen mellom jøder og muslimer er at muslimer aksepterer å bedøve dyret før slaktingen. Dette gjør ikke jødene.
For jødene er det mange dyrearter som er forbudt, jamfør for eksempel Tredje Mosebok, kapittel 11.
For at kjøttet skal kunne konsumeres, må dyr og fjærkre slaktes etter jødisk lov, undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er forbudt å blande kjøtt og melk, og det er en regel at et kosher hushold skal holde to sett med servise, bestikk og kjøkkenutstyr – ett for kjøtt og ett for melkeprodukter.
Siden GT også er en hellig bok for kristne, er det noen kristne som følger jødiske matskikker. Adventistene er blant dem. De fleste kristne mener imidlertid at Jahves påbud ikke gjelder dem, siden de ikke er "under loven" etter Jesu oppstandelse.
Seksualitet og ekteskap.
Alle tre religionene mener at seksualiteten bare hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne. Dermed avviser de andre heterofile samlivsformer samt homofilt samliv. I jødedommen er det dessuten en plikt for mannen å forplante seg.Mannens sæd skal bare brukes til forplantning, noe som generelt utelukker både onani og prevensjon for menn.
Frelse og fortapelse.
De monotesitiske søskenbarnreligionene regner med et liv etter døden, et liv i frelse eller fortapelse.
Hoveddogmet i kristendommen er at den som tror på Jesus som frelser, blir frelst, mens alle andre går fortapt.
Jødedommen mener at jødene er Guds utvalgte folk, men har en uklar teologi om livet etter døden. Noen mener at bare jøder blir utvalgt, mens andre åpner for at mennesker som tror på Jahve kan komme gjennom nåløyet.
Islam mener at alle som tror på Gud, blir frelst, og det inkluderer også jøder og kristne, skriftfolket. Islam forkynner altså frelse for alle troende, men kristendommen forbeholder denne frelsen til de kristne.
Menneskesyn.
Det jødiske syn er at mennesket er grunnleggende ondt, men arvesynd avvises.
Kristendom hevder at mennesket er grunnleggende ondt fordi det er ødelagt av arvesynd, og bare Kristi soning kan redde mennesket fra evig fortapelse.
Islams syn er at mennesket er grunnleggende godt og kan velge selv å leve etter Guds bud og realisere det gode liv.
Troen på en skaper og på samme Gud har Kristendom, Islam og Jødedom felles, og på enkelte områder er forskjellene mellom dem marginale.
Under følger et lite utdrag av hva kreasjonistene mener å ha bevis for. Nei til Darwin og ja til overtro? 11% av befolkningen her i landet tror ikke på evolusjonslæren. I USA gjelder dette hele 50%. Read it and weep…
"Så hvorfor vi ikke hørt om mennesker og dinosaurer sammen? Det har vi faktisk, men under et annet navn. Ordet dinosaur ble ikke oppfunnet før på 1800-tallet, før det ble de referert til som drager. Dette ordet har i moderne tid fått en veldig mytologisk og fantasifull betydning, men før var dette den vanlige samlebetegnelsen på dinosaurer. Det finnes veldig mange historiske referanser til drager, både i gammel litteratur og gammel kunst, noe som vitner om at mennesker og dinosaurer/drager virkelig har levd side om side.
For eksempel har årene i den kinesiske kalenderen navn på forskjellige dyr, alle kjente. Men et av navnene er «Dragens år». Hvis drager virkelig bare var fantasi, hvorfor har kineserene valgt vanlige dyr på alle år bortsett fra ett? At dragen her (og andre steder) blir nevnt i sammenheng med andre velkjente dyr viser at de tidligere virkelig var velkjente dyr." (Hovind 2006)
 | |||
 | |||
 | |||
 | |||
 | |||
 | |||