unnievang.net

Fremskrittspartiet – samfunnets løsemiddel

Dette er tittelen på Per Fugellis 1. mai tale i Vålerenga kirke. Jeg har fått lov av Per F. å dele den med flere, noe jeg gjør med glede. Selv kan jeg ikke forstå at talen av mange ble sett på som upassende i en kirke, men aldri så galt at det ikke er godt for noe: vi som ikke var i kirken, fikk i hvert fall høre om den. Så gled dere, her kommer den. Fremskrittspartiet – samfunnets løsemiddel Gode Gud og Allah og Einar Gerhardsen der oppe i himmelen, Godtfolk på Jorden her nede I Kalahariørkenen feirer ingen 1. mai. Derfor svarte en ung mann da jeg spurte: Hva er god helse for deg? Uten å nøle svarte han: SKO! For å forstå hans svar må vi vite at han tilhører San-folket som lever i fattigdom og avmakt i Botswana. Når den unge mannen svarer sko, mener han ikke sko som beskyttelse for føttene. For ham er sko et symbol. Hvis du har sko, har du mer. Folk med sko har gått på skole. Folk med sko har arbeid og inntekt. Folk med sko blir møtt med respekt. I Norge 1. mai 2006 er det ingen som svarer sko på spørsmålet: Hva er god helse for deg? For 100 år siden kunne mange, mange svart sko fordi folk levde i armod på Jæren, på Værøy og Røst, langs Porsangerfjorden, i gråbeingårdene på østkanten i Oslo. Landet vårt var delt mellom rike og fattige, mellom storbønder og husmenn, mellom embetsstand og allmue, mellom de med sko og de barbeinte. Men så kom en drøm. Så kom Marcus Thrane, Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen og samlet Norge til et rettferdig rike, kalt Velferdsstaten. De fikk stort følge – av bestemor og bestefar, av mor og far – av folk flest. Lov for lov, håp for håp, skatt for skatt, stolthet for stolthet bygget de Velferdsstaten, en sjelden skapning som fortjener navnet verdens 8. underverk. For du skal lete lenge gjennom verden og historien for å finne et land hvor det styrende prinsippet er å ville hverandre vel, å dele på goder, sette Vi høyere enn Jeg. Velferdsstaten er nestekjærlighet satt i et politisk system. Et land kan ha en gullbeholdning eller et oljefond, men det mest verdifulle et samfunn, er å ha sosial kapital. Sosial kapital bygges opp av:

• å ville det gode for nesten
• å stole på sine medmennesker og maktene
• å føle seg hjemme i samfunnet

Høy sosial kapital gir høy samfunnstrygghet og høy samfunnstrivsel. Høy sosial kapital gir også høy økonomisk kapital fordi trygge mennesker er kreative mennesker, verdige mennesker er produktive mennesker. Dere, vi har grunn til å synge i dag, 1. mai: Ja vi elsker denne Velferdsstaten, som den stiger frem. Men den er ikke som i salmen: Så fast en borg. Velferdsstaten er en skjør bygning. Den kan gå i stykker. Vi må forsvare den. Mot hvem? Mot det Jeg-partiet som vil ødelegge Vi-samfunnet, mot Fremskrittspartiet. Her går en gud som heter Mammon over verden. Den hvisker og roper:

• at samfunnet ikke finnes, bare multinasjonale selskaper finnes
• at mennesker ikke finnes, bare produsenter og konsumenter finnes
• at frihet, likhet og brorskap ikke finnes, bare penger og profitt finnes
• at fellesskap ikke finnes, bare individer som fremmedlegemer i det tomme rom finnes

FrP vil rive det enkelte individ fra Det sosiale fastlandet. FrP vil gjøre mennesket til en øy. FrP vil brenne broene mellom oss. FrPs program vil:

• bygge ned folketrygden
• skape en todelt helsetjeneste, en dårlig for vanlige folk, en god for de rike
• skape en todelt skole, en dårlig for vanlige folk, en god for de rike
• svekke Arbeidsmiljøloven
• svekke fagforeningene
• sette likestillingen tilbake
• oppheve samholdet mellom by og land

Dette partiet som lov for lov, skatt for skatt, ordning for ordning vil rive Velfredssaten, er nå Norges største. Hver tredje innbygger stemmer Fremskrittspartiet. Hva gjør vi? Legger oss på rygg med bakoversveis og hjernerystelse? Nei. Vi gjør det vi alltid har gjort 1. mai: Vi går til kamp. Vi tar silkehanskene av og boksehanskene på – og slåss – for Velferdsstaten fordi vi vet at folk flest lengter etter mer fellesskap, ikke mindre. Fellesskap, ja takk. Men så vet vi: Her finnes farlige fellesskap. Det er de fellesskapene som sier at for å være med i vår flokk, må du:

• bli som oss
• tenke som oss
• ha vår Gud

Har vi en anelse farlig fellesskap i Norge? Ja, jeg er redd for det fordi følgende skjer på en vanlig norsk onsdag. Eksempel 1. I Stavanger går en god borger bort til drosjen, ser inn og spør sjåføren: " Er du muslim?" " Ja " " Då vil eg ikkje kjøra med deg." Eksempel 2. Over vaflene på et sykehjem i Bergen foreslår en ung, snill hjelpepleier: " Jeg synes vi alle skal gi en månedslønn, så vi kan få sendt innvandrerne hjem." Eksempel 3. Den unge Ali Mohmad, født i Norge, fikk jobb som telefonselger. De første dagene solgte han bånn. Men da han skiftet navn og presenterte seg som Vidar, gikk salgstallene til topps. Dere, vi stenger medmennesker ute fra livene våre, fra arbeidslivet og fra samfunnslivet fordi de har feil navn, feil anatomi, feil Gud. Igjen er Fremskrittspartiet i front. Vi gir vår stemme til et parti som har mobbing av innvandrere som sitt varemerke. Systematisk og gjennom 30 år har FrP bygget fordommer og fiendebilder av innvandrerne, især muslimene. Jeg hadde nær sagt Herre Gud – hva er det som ulmer i Den norske folkesjelen når en av tre gir dette partiet sin stemme? Hva er det som ulmer i Den norske folkesjelen når de andre feigt lar FrP få sette dagsorden, alene? Her er vår felles utfordring: Å bygge Velferdsstaten videre slik at hver av de 4 652 228 innbyggerne i dette landet, i sær de 156 234 med innvandrerbakgrunn, får et samfunn:

• å høre til i
• å være trygg i
• å arbeide og elske og eksperimentere i
• å dyrke sin Gud og lete etter mening i
• å gjøre det bedre for sine barn og barnebarn å leve i

Men da må min siste bønn, hentet fra salme 93, gå i oppfyllelse: Til Allah og Gud i himmelen: Så skap oss et arbeidslag som river klasseskiller ned og sprenger rasemurer slik at viljen din får råderom!

Et enkelt politisk spørsmål…

I Arbeiderpartiets prinsipprogram finner vi følgende formulering:

”De sosialdemokratiske prinsippene bygger på at alle mennesker er enestående og likeverdige individer som fungerer best i et fellesskap. Menneskene trenger hverandres gjensidige respekt og anerkjennelse. Den enkeltes egenverd er knyttet til de andre. Det sterke mennesket er ikke den som kan stå alene, men den som erkjenner å være avhengig av andre, og i andre ser den menneskelige verdighet som gjør solidaritetstanken virkelig. Et samfunn består av enkeltmennesker som tar ansvar for hverandre, og som evner å samhandle om felles mål de setter seg. Sosiale, psykologiske, demokratiske og etiske behov og hensyn er like sentrale for menneskets utvikling og trivsel som de økonomiske.”

Det er ikke dette vi forbinder med partiet og regjeringen som lovet oss som ikke har så mye fra før både gull og grønne skoger i valgkampen. Skatteletter for de med høye inntekter, økning av matmomsen, dyrere kollektivtransport er bare noe av det som har slått galt ut.

Handler Arbeiderpartiets samfunn om et samfunn der vi som ikke er så vellykkede feies under teppe fordi vi ikke passer inn i det norske selvbilde?

Landskapet rundt meg

Villkatten min, Flekken, gikk tur med meg i dag. Han ruslet av gårde med halen i været mens han mjauet og så seg tilbake for å være sikker på at jeg fulgte etter. Bortover veien, forbi garasjene og postkassene. På plattingen utenfor drivhuset tok han en liten pause for å rulle seg rundt og bli klødd på magen.

Så gikk vi videre mot Trangedalen. Og der var det første rådyret; en liten hind som sto og tittet på oss. Vi kikket på hverandre en stund før Flekken ledet veien videre, og der. ute på jordet, lå det en liten hind til. Hun var ikke redd, hun heller, men vi bestemte oss for ikke å forstyrre henne.

Siden jeg ikke hadde låst døren, begynte jeg å rusle hjemover, men Flekken ville ikke være med lenger enn til postkassene. Jeg tok meg tid til å titte litt på skjæreungene i et av de store lindetrærne, noe foreldrene ikke satte pris på.

På resten av hjemturen, omlag 50 meter, lovet jeg meg selv at jeg aldri skal gå utenfor døren uten kamera.

Jeg prøver så godt jeg kan…

Dette er læring ved prøving og feiling. Jeg har det artig mens jeg prøver å få denne bloggen til å bli det jeg vil. Så nå mangler det bare at noen finner den.

Amerikanske muffins

Be a kid again

1. Do a cartwheel.
2. Sing into your hairbrush.
3. Walk barefoot in wet grass.
4. Play a song you like really loud, over and over.
5. Dot all your “i”’s with smiley faces.
6. Read the funnies. Throw the rest of the paper away.
7. Dunk your cookies.
8. Play a game where you make up the rules as you go along.
9. Step carefully over sidewalk cracks.
10. Change into some play clothes.
11. Try to get someone to trade you a better sandwich.
12. Eat ice cream for breakfast.
13. Kiss a frog, just in case.
14. Blow the wrapper off a straw.
15. Have someone read you a story.
16. Find some pretty stones and save them.
17. Wear your favorite shirt with you favorite pants even if they don’t match.
18. Take a running jump over a big puddle.
19. Get someone to buy you something you really don’t need.
20. Hide your vegetables under your napkin.
21. Stay up past your bedtime.
22. Eat dessert first.
23. Fuss a little, then take a nap.
24. Wear red gym shoes.
25. Put way too much sugar on your cereal.
26. Make cool screeching noises every time you turn a corner.
27. Giggle a lot for no reason.
28. Give yourself a gold star for everything you do today.