unnievang.net

Banderas forteller

Jeg forstår ikke at mennesket mitt ikke kan la være å forstyrre meg mens jeg sover. Jeg mener, jeg ligger rett ved siden av skjermen på skrivebordet hennes, men allikevel… Og så skal hun til og med "kose".  Hun burde jo forstå at jeg fremdeles er sliten etter at Angus Young var på besøk i går. Det tar på å løpe rundt og leke i flere timer. Menneskene våre satt bare stille og spiste, de.

Ikke misforstå, jeg stortrives her og liker godt å bli kost med. Jeg får god mat og lov til det meste, men ikke spise av maten til mennesket mitt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, så jeg prøver meg gang på gang, og da hender det at det ender med en vannsprut i fjeset.   Da tenker jeg at det kunne vært verre.

Her ute på Sølyst er det mange katter, men jeg ser dem bare fra vinduet, bortsett fra Flekken, da. Hab er den halvville utekatten til mennesket mitt. Dvs han adopterte henne da han var liten og forlatt, men vi lar henne tro at vi er hennes og ikke omvendt. Det gjør visst menneskene litt gladere, det.

Dette er begynnelsen på skriblerier fra Banderas. Følg med – det kommer mer senere.