Archive for the 'Default' Category
March 30th, 2012 by unni
Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
For ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
… Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
Og den barneglade låtten din han tagna, då det small.
Slik går det vesle jente , når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,.
når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru,
og uskuldige lyt ofrast. Men det visste ikkje du.
Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden, men du har ein liten bror
som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik
Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,
Men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis
ser dei magre, svoltne ungar som ein bra og naudsynt pris.
Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
Dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt.
Utan makt er våre tårer, sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.
Å vesle døde jente, om det finst ein himmel til,
med ein Allah eller Jahve, som på rangt og rett ser skil.
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at han byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.
Skrevet av: Marie Lovise Widnes
March 12th, 2012 by unni
Etter fødested, farge, utdannelse eller religion? Det kan virke sånn. Hvite, vestlige, velutdannede, kristne menn er mest verdt; de blir plassert øverst. De har selvfølgelig mest makt som rett og rimelig er. Så kommer vi, vestlige kvinner og barn. Nederst på lista kommer asylsøkere, flyktninger og papirløse, særlig hvis de er muslimer i tillegg.
Det er nå rundt 50 millioner flyktninger i verden. De fleste er flyktninger i eget land eller i nabolandene. Det er ikke mange som klarer å komme seg til Europa. Blant dem som har klart å komme seg helt til Norge, finner vi blant andre returtruede palestinere og etiopere. De har gitt papirløse asylsøkere et ansikt. I løpet av noen uker vet de fleste av oss mer om asylinstituttet enn noen gang før.
Den siste tiden har vist oss hvor hjerterå asylpolitikken kan være. Norske myndigheter vender det døve øret til og terper på de samme meningsløse påstandene hver gang de får et spørsmål. Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet har sagt følgende om asylsøkerbarna:
– Jeg anerkjenner fullt ut at disse barna er i en vanskelig situasjon. Men det er mulig at mange flere barn vil komme i en slik vanskelig situasjon hvis regelverket blir sånn at man kan skyve barn foran seg for å få en oppholdstillatelse man ellers ikke ville ha fått.
En slik uttalelse vitner om et politisk syn jeg hverken kan eller vil identifisere meg med, og det gjelder etterhvert for veldig mange mennesker.De fleste nordmenn har stolt på at myndighetene har drevet en forsvarlig asylpolitikk, men den siste tiden har vist at det ikke stemmer. Det er særlig behandlingen av de papirløse barna som får folk til å reagere. Hvordan kan regjeringen forsvare å kaste ut over 400 barn til en usikker framtid? Mange av dem har bodd i Norge hele sitt liv. Hvorfor bryter Norge Barnekonvensjonen?
Heldigvis har media og lokalpolitikere rundt om i landet begynt å reagere på umenneskeligheten i politikken som føres i dag, men det er allikevel nødvendig med en stor moblisering av mennesker som bryr seg for å få regjeringen i tale. Vi må vise at det nytter!
Vi kan ikke ta i mot alle som ønsker asyl, men vi kan gå gjennom asylpolitikken på nytt og se om den kan bli bedre, bli mer human igjen. Til det trenger vi politikere som tør, og dem får vi bare ved å stemme på dem.
June 17th, 2010 by unni
Mor forsvinner mer og mer inn i sin egen verden. Hun følger sin egen klokke nå.
Det er vondt å være vitne til den stadig tiltagende seniliteten. Sorgen og følelsen av hjelpeløshet blir av og til overveldende. Jeg stiller meg selv de samme spørsmålene igjen og igjen. Forstår hun hva som skjer? Jeg prøver å forestille redselen for miste kontrollen over tilværelsen. Hvordan oppleves det å ikke kjenne igjen mannen hun har vært gift med i over 60 år? Eller åkrangle med mennesker som blir usynlige?
Mor husker ikke lenger hva barnebarna hennes heter og hvor gamle de er. Hun husker ikke at hun har et oldebarn som snart er ni. Hun tror hun fremdeles jobber, og at foreldrene hennes nettopp døde enda det er flere ti-år siden.
Det er vanskelig med besøk også fordi jeg blir et uromoment som hun ikke takler. Sist jeg var på besøk, ville hun ikke sove på flere netter. Hun var redd for at far og jeg skulle snakke om henne hvis hun lot oss være alene.
Denne langsomme døden er vanskelig. Det mennesket jeg har kjent hele livet er ikke der lenger, men jeg kan ikke ta farvel. Sorgen og tapet er der allikevel.
February 27th, 2009 by unni
Det er natt, og det er stille.
I husene rundt meg er vinduene mørke.
De fleste sover.
Bare av og til høres lyden av en bil på veien.
Vi hører ingen skudd.
Vi ser ikke bomber falle.
Det er ikke våre barn
som skriker i redsel og smerte.
Det er ikke vi som holder
sultende barn i armene
og vet at heller ikke i morgen
kan vi gi dem mat.
Det er ikke vi som må se dem dø.
Det er ikke vi som blir tråkket på
fordi vi kommer fra en annen kultur
eller har en annen hudfarge.
Det er ikke vi som må flykte
fordi vi tror på frihet og rettferdighet.
February 23rd, 2009 by unni
Under følger et lite utdrag av hva kreasjonistene mener å ha bevis for. Nei til Darwin og ja til overtro? 11% av befolkningen her i landet tror ikke på evolusjonslæren. I USA gjelder dette hele 50%. Read it and weep…
"Så hvorfor vi ikke hørt om mennesker og dinosaurer sammen? Det har vi faktisk, men under et annet navn. Ordet dinosaur ble ikke oppfunnet før på 1800-tallet, før det ble de referert til som drager. Dette ordet har i moderne tid fått en veldig mytologisk og fantasifull betydning, men før var dette den vanlige samlebetegnelsen på dinosaurer. Det finnes veldig mange historiske referanser til drager, både i gammel litteratur og gammel kunst, noe som vitner om at mennesker og dinosaurer/drager virkelig har levd side om side.
For eksempel har årene i den kinesiske kalenderen navn på forskjellige dyr, alle kjente. Men et av navnene er «Dragens år». Hvis drager virkelig bare var fantasi, hvorfor har kineserene valgt vanlige dyr på alle år bortsett fra ett? At dragen her (og andre steder) blir nevnt i sammenheng med andre velkjente dyr viser at de tidligere virkelig var velkjente dyr." (Hovind 2006)