April 7th, 2010 by unni
Einar Skjæråsens vakre dikt passer ekstra godt om våren. La oss fare varlig med naturen.
Du ska itte trø i graset
Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenke på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.
Du ska itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut si vare varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.
Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjølv en liten vek en,
du treng sjølv en storebror.
Einar Skjæråsen.
![[Slashdot]](http://slashdot.org/favicon.ico)
![[Digg]](http://digg.com/favicon.ico)
![[Reddit]](http://reddit.com/favicon.ico)
![[del.icio.us]](http://images.del.icio.us/static/img/delicious.small.gif)
![[Facebook]](http://www.facebook.com/favicon.ico)
![[Technorati]](http://technorati.com/favicon.ico)
![[Google]](http://www.google.com/favicon.ico)
![[StumbleUpon]](http://www.stumbleupon.com/favicon.ico)
July 13th, 2006 by unni
Villkatten min, Flekken, gikk tur med meg i dag. Han ruslet av gårde med halen i været mens han mjauet og så seg tilbake for å være sikker på at jeg fulgte etter. Bortover veien, forbi garasjene og postkassene. På plattingen utenfor drivhuset tok han en liten pause for å rulle seg rundt og bli klødd på magen.
Så gikk vi videre mot Trangedalen. Og der var det første rådyret; en liten hind som sto og
tittet på oss. Vi kikket på hverandre en stund før Flekken ledet veien videre, og der. ute på jordet, lå det en liten hind til. Hun var ikke redd, hun heller, men vi bestemte oss for ikke å forstyrre henne.
Siden jeg ikke hadde låst døren, begynte jeg å rusle hjemover, men Flekken ville ikke være med lenger enn til postkassene. Jeg tok meg tid til å titte litt på skjæreungene i et av de store lindetrærne, noe foreldrene ikke satte pris på.
På resten av hjemturen, omlag 50 meter, lovet jeg meg selv at jeg aldri skal gå utenfor døren uten kamera. 